 |
 |
 |
 |
 |
|
 |
 |
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
 |
|
Begynn med å sjekke alle tilgjengelige kilder her i Norge først: kirkebøkenes dåpsnotater, konfirmasjonslister, eventuelt vielser samt flyttelister. Ofte giftet man seg og fikk kanskje et barn eller to før man dro. Dette er det viktig å finne ut av! Spør og grav. Finnes det gamle amerikabrev, bilder som har blitt sendt over havet eller liknende? På mange bilder er navnet på fotografen og stedet påtrykt. Dette gir oss viktige opplysninger, selv om de avbildede kanskje er ukjente. Norske skifteoppgjør kan være en gullgruve. Om boet gikk til skifte måtte arvinger i utlandet spores. I skiftevedleggene kan vi finne både fullmakter og personlige amerikabrev. Forsøk deretter å finne personene utvandret. Emigrantprotokoller har normalt 60 års klausul. Mange er blitt filmet og i dag både digitalisert og søkbare i Digitalarkivet www.digitalarkivet.no
For Oslo havns vedkommende er databasene ikke fullstendige ennå, og videre delvis overlappende. Glem heller ikke at for eksempel Göteborg ligger i rimelig nærhet for mange østfoldinger. Skjult emigrasjon i form av avhoppede/avmønstrede sjømenn fantes også. Husk at mange dro i allerede oppgåtte spor: Har slektninger, venner, naboer eller andre sambygdinger allerede utvandret? Særlig på landsbygda i USA kan vi finne hele kolonier av folk fra samme område i «gamlelandet». I Barnes County, North Dakota slo det seg for eksempel ned svært mange totninger. Ellis Island åpnet på midten av 1890-tallet og var operativ frem til 1924. I løpet av disse årene ble over 22 millioner mennesker registrert innreist her. Disse kan vi finne i en gratis database på www.libertyellisfoundation.org og mot betaling via https://www.ancestry.com
Originalmanifestene er skannet inn, og gir gode tilleggsopplysninger; ofte nevnes nærmeste pårørende så vel i Norge som i USA. Husk at mange manifest går over to sider, og vi må bla oss forover/bakover for å få med alt. Et godt hjelpemiddel er One-step søkesidene til Stephen P. Morse på www.stevemorse.org
Vi kan ofte velge såkalte soundex-søk. Soundex er et «oversettelsessystem» som lager et navn om til en førstebokstav og en tresifret tallkode. Utgangspunktet er at vokaler ignoreres og de resterende konsonantene plasseres i grupper etter hvordan de høres ut ved uttale. På internett skjer «oversettelsen» ofte automatisk om vi bare krysser av at vi vil bruke soundex-funksjonen når vi søker. Et soundex-søk på Matsen (M325) gir også treff på Madsen, Madson, Matson og mange flere. To ting det er viktig å huske på: 1. Soundex-systemet (og dermed treffene vi får) er basert på engelsk uttale, ikke norsk. 2. Et soundex-søk tar ikke hensyn til feilindekseringer av noe som i håndskrift likner på hverandre, men uttales ulikt, for eksempel «Marius» og «Marins».
En god lenkesamling for både Nord-Amerika og resten av verden finner vi på Cyndi’s List som har adressen www.cyndislist.com Her kan vi blant annet gå inn på statsnivå i USA og se etter nyttige adresser til foreninger, arkiv og museer, finne tilgjengelige kilder på internett og mye annet. Et godt tips er også å bruke de ulike søkemotorene som finnes, for eksempel Google på www.google.com Tast inn noen velvalgte ord, for eksempel et etternavn, et county, en stat og ordet genealogy og se om du får noen treff. Husk at ved hjelp av «anførselstegn» kan man søke på en eksakt frase. Man vil da gjenfinne nøyaktig det/de ordene man har skrevet mellom anførselstegnene i dokumentet og i eksakt samme rekkefølge. 4 Føderale folketellinger for USA fra slutten av 1700-tallet og hvert tiår frem til og med 1940 finnes på flere ulike nettsteder. Deler av disse kan vi finne både i form av innskannede bilder og i form av avskrifter. Noen er gratis, andre ligger på betalingssider. I de føderale folketellingene finner vi opplysninger om navn, alder, fødested, yrke, bosted med videre. I 1900 og 1910 får vi den nyttige opplysningen hvor mange barn en kvinne har født og hvor mange som fortsatt lever. I 1900 oppgis dessuten personenes fødselsår og -måned i tillegg til alderen. I mange av tellingene opplyses dessuten om fødestedet til de talte personenes foreldre samt eventuelt innvandringsår. Årsaken til at denne kilden er så viktig for oss er blant annet at det i USA ikke finnes noen statskirke. Det er således ofte vanskelig å finne igjen slektningene i kirkebøker. Legg merke til at tellingen fra 1890 stort sett er gått tapt, samt at mange av tellingene også finnes gratis blant annet På blant annet betalingstjenesten www.ancestry.com ligger innskannede bilder av alle sidene i tellingene med ulike indekseringer på personnivå. Glem heller ikke FamilySearch, nettsidene til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige («mormonene») på www.familysearch.org Her ligger i tillegg til folketellinger også mange andre bilder av originaldokumenter helt gratis (men vi må opprette en brukerkonto for å kunne søke). Les alltid vilkårene nøye dersom du ønsker å abonnere på en av de mange betalingstjenestene. Ikke minst er det viktig å ha klart for seg hvordan du skal gå frem for å si opp abonnementet igjen! Det er viktig å huske at vi i Norge ikke kan bruke de amerikanske gratisnumrene når vi skal ringe og si opp et abonnement, men må slå egne kundenumre for oss utenfor USA.
Social Security Death Index inneholder dødsfallsregistreringer fra 1935 til 28. februar 2014, men først fra ca. 1970 kan vi regne med at de fleste er blitt registrert. Oversikten blir generelt mer og mer fullstendig etter hvert som vi nærmer oss nåtid. Dette registeret finnes mange steder, blant annet på FamilySearch og Ancestry. Dødsannonser ser helt annerledes ut i USA/Canada enn i Norge. Vi skiller gjerne mellom en mer kortfattet Death Notice og en mer omfattende obituary. De første finner vi helst i storbyenes aviser, mens en obituary fra en lokalavis kan inneholde hele biografier om de avdøde. Ofte får vi vise både fødselsdato og sted, foreldre, giftermål og yrkesliv. Foruten dødsdato og sted og nærmeste pårørende. Disse oppgis gjerne med fullt navn og bosted. Det er også vanlig å regne opp søsken til den avdøde. I mange tilfeller oppgis navn både på levende og tidligere døde slektninger. NB! Som i alle andre tilfeller: Vi skal ikke tro alt vi leser i avisen! Feil og uoverensstemmelser forekommer i dødsannonser som overalt ellers. Hvordan skaffer vi oss gamle dødsannonser? Som oftest er det et krav at vi kjenner til dødsdag og sted. Det finnes gratis databaser med dødsfallsregistreringer for blant annet North Dakota, Illinois, California, Minnesota og mange andre stater. For Washingtons del kan vi både finne noe gratis og noe hos betalingstjenesten Ancestry. Husk å sjekke Cyndi’s List! Mange gravlunder ligger også på nett, for eksempel The Green-Wood Cemetery i New York på www.green-wood.com
Det finnes ellers oversikter på www.vitalrec.com og man kan være heldig å finne lokale registreringer av både dødsannonser og minnesmerker på Obituary fra The Elkhorn Independent, Elkhorn Wisconsin torsdag 22. juli 1965 5 gravlunder. Gode nettsteder er også www.findagrave.com og, for Canadas del, Canada GenWeb sitt Cemetery Project på http://cemetery.canadagenweb.org/ Vi ser deretter om vi finner noen frivillige hjelpere for vårt område. Lister over slike finnes blant annet hos Rootsweb på sidene http://freepages.genealogy.rootsweb.com/~obitl/ Hjelperne er for USAs del organisert etter stat og county. De fleste hjelperne gjør sine oppslag gratis, men vær forberedt på å dekke kopieringsutgifter og porto!
En annen kjent side er Random Acts of Genealogical Kindness med adressen http://www.raogk.org/ Ved å søke på Google eller bruke andre søkemotorer kan man også finne mange frivillige. Skriv for eksempel «North Dakota» «Barnes County» genealogy volunteer i søkefeltet og se hvilke treff som dukker opp. Betalingstjenesten Ancestry på www.ancestry.com har vi allerede vært i nnom flere ganger. Betalingstjenestene til Godfrey Memorial Library på www.godfrey.org og ObitsArchive på www.obitsarchive.com kan også nevnes.
Disse kan vi nok ha glede av selv om vi ikke abonnerer, men vi får selvsagt ikke ut like mye informasjon! Likeledes finnes mange aviser tilgjengelige via for eksempel Chronicling America fra Library of Congress med historiske aviser fra 1789 til 1963 gratis tilgjengelig på http://chroniclingamerica.loc.gov/ betalingstjenesten GenealogyBank.com med aviser fra 1690 til i dag på www.genealogybank.com betalingstjenesten Newspapers.com med aviser fra 1700- til 2000-tallet på www.newspapers.com og mange andre. En dødsattest vil gi oss utfyllende informasjon både om den avdøde og om dødsfallet. Disse kan bestilles fra det offentlige. Iblant sitter også lokale slektsforskningsforeninger med kopier på mikrofilm.
Det er ikke bare dødsfall vi kan få hjelp med via internett. Vi kan også finne registre med for eksempel fødsler, vielser og skilsmisser. Igjen er det ulike søkemotorer og sider med lenkesamlinger som er nøkkelen for å finne det vi til enhver tid jakter på. Så står vi der til sist med navn på mulige nålevende slektninger. Da er det på tide å finne en adresse og kanskje et telefonnummer. Det finnes flere nettsider med telefonnummer online. Glem heller ikke Facebook, publiserte slektstrær på nettet, enten privat eller gjennom kommersielle aktører, med mulighet til å kontakte «treeier» og liknende! For Canadas vedkommende må nevnes fellesportalen Library and Archives Canada på www.collectionscanada.gc.ca Forsøk også gjerne www.genealogylinks.net/canada Tilgjengelig materiale varierer svært. British Columbia er for eksempel en drøm! Den eneste norske læreboken om utvandring og slektsgransking er skrevet av Liv Marit Haakenstad. Boken, som har tittelen «Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825–1930», kom i ny og revidert utgave i 2013. Svenskene Ted Rosvall og AnnaLena Hultman berører i sin Emigrantforska på nätet mange amerikanske kilder som er like aktuelle enten utvandrerne hadde røtter i Sverige eller i Norge!